mandag 21. mai 2007

Syndfloden var global

Som følge av at mange i dag har så stor tro på menneskevisdom, særlig den delen som heter naturvitenskap, har tilliten til Bibelen blitt redusert, også blant kristne. Det er tragisk og meget ødeleggende for den kristne tro.

Noen tror at de kan øke kristendommens troverdighet ved å omtolke deler av Den Hellige Skrift slik at den passer med dagens vitenskap. Men siden vitenskapens resultater stadig revideres, så må jo disse moderne tolkningene av Bibelen også revideres i samme takt. Selv om Bibelen i tidligere tider også noen ganger er blitt forstått feil vedrørende naturen og verdensrommet, så er det på en måte samme feil som begås i dag. Man tolker Bibelen i tråd med samtidens oppfatning av naturen og vitenskapelige teorier og smiler av fortidens uopplyste folks verdensbilde, og glemmer at også nåtidens forskere har sine menneskelige begrensninger, som i fremtiden kan bli smilt av.

Det vi tror, tror vi ikke fordi vitenskapen bekrefter det, men fordi Bibelen sier det. Selvsagt er det fint når vitenskapen bekrefter Bibelens budskap, og det skjer ofte nok det. Men det er ikke det vår tro avhenger av. Det er grunnleggende at vi som tror på Gud også tror Bibelens klare vitnesbyrd, uansett om vitenskapen sier motsatt. Når vi begynner å rokke ved troverdigheten av Bibelens utsagn på noen steder, vil det ene stedet etter det andre bli betvilt. Slik har vi sett at det skjer.

Det er derfor skuffende å registrere at mange kristne setter vitenskapen høyere enn Bibelen og tror at syndfloden ikke kan ha vært global. Det er helt på tvers av Bibelens klare og utvetydige ord, og det blir å betvile Guds troverdighet og trofasthet. Tenk over følgende:

1. Hvis syndfloden var lokal, hvorfor måtte Noah bygge en svær ark? Han kunne jo bare ha flyktet til et høyt fjell et stykke unna.

2. Hvis syndfloden var lokal, hvorfor sendte Gud dyrene inn i arken for at de derved kunne overleve? Det ville jo vært nok av dyr andre steder for å kunne formere seg videre.

3. Hvorfor skulle det være fugler i arken, dersom syndfloden bare var lokal? De kunne jo bare ha flydd til et høyt fjell eller et fjernere strøk.

4. Hvis syndfloden var lokal, hvordan kunne da vannet stige til 15 alen over fjellene? 1Mos 7:20.

5. Hvis syndfloden var lokal, ville folk som bodde i andre områder ikke bli rammet av Guds dom over synden på den måten han hadde sagt: ”Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt…” (1Mos 6:7). Skal vi da forstå det som en delvis dom over noen mennesker når Jesus sier om sin gjenkomst følgende: ”Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være… vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer” (Matt 24:37.39)?

6. Hvis syndfloden var lokal, ville Gud ha brutt sitt løfte mange ganger, for han lovet at han aldri mer skulle sende en slik flom. Men legg merke til ordene: ”Jeg vil aldri mer drepe alt levende, slik jeg nå har gjort” (1Mos 8:21), og ”Aldri mer skal alt kjød bli utryddet ved vannflom. Aldri mer skal det komme en vannflom og ødelegge jorden” (1Mos 9:11).

7. Skal vi også tvile på sannheten i følgende ord: ”Disse tre var Noahs sønner. Fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden” (1Mos 9:19). Er det sant at alle mennesker stammer fra Noah og hans tre sønner, eller er det en myte?

8. Hvis denne syndflodsberetningen er en myte som må tas med ”en klype salt”, hva da med Jesu ord, hvor han omtaler Noah og vannflommen som tok alle. Var Jesus også uopplyst og feiltolket Skriften? Kan vi tro på Jesus som Guds fullkomne Sønn da?

9. Når Lukas fører Jesu slektstavle tilbake til Noah, for ikke å si Adam, er det også en myte?

10. I 1. Pet 3:20 står det at åtte sjeler ble frelst ved vann i Noahs dager. Hvis syndfloden ikke var global, ville vel mange flere ha overlevd flommen av dem som bodde rundt omkring på jorden?

11. I 2. Pet 3:5-6 står det at den daværende verden gikk under da den ble oversvømmet av vann, som et forbilde på at jorden skal gå under i ild på Herrens dag. Kan vi ha troverdighet til dette, hvis det er bygd på en myte?12. Bevitner ikke Bibelen klart at syndfloden faktisk er en viktig hendelse, som skal gi oss respekt og ærefrykt for Guds hellighet og allmakt, og for hans dom over synden? Hvor troverdig er Guds ord når det tales om fremtiden, når man ikke kan tro det som står om fortiden?

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ifølge vitenskapelig forskning er syndfloden en legende som har oppstått da enorme vannmengder fra Middelhavet strømmet inn gjennom Bosporus og inn i Svartehavet som lå mye lavere enn Middelhavet.

Per E. Valand sa...

Vitenskapens syn på ting endres stadig, og forskere seg imellom er uenige om mangt. Det er ikke bare ett vitenskapelig syn på syndfloden.
Ja, det finnes mange legender om en storflom hvor noen få overlevde, flere av legendene har vesentlige likheter med Bibelens fortelling. Bibeltro kristne tror at Bibelens beretning er sann, og det er ikke vanskelig å tenke seg at beretningen er blitt legendestoff blant en del av Noa sine etterkommere, etter som man har glemt noe og lagt til noe når beretningene er blitt fortalt i generasjoner.
Det finnes mange funn i naturen som kan tolkes som rester etter en global flom.
Men uansett vil det alltid være en stor mengde mennesker, med og uten "vitenskapelig" bakgrunn, som vil benekte hårdnakket alt som kan gi Bibelen rett, for man vil ikke tro på Bibelens Gud, det ligger i menneskenaturen å stå i opprør mot Gud, man vil følge sitt eget hode og sine egne lyster, ikke Gud.
Vi skulle derfor ikke forvente annet enn massiv motsigelse av mangt som Bibelen taler om.
Men Guds ord står fast, til evig tid. Det vil vi alle sammen erfare, før eller senere.

Anonym sa...

Hva er så dette?

http://www.wyattmuseum.com/noahs-ark.htm

Per E. Valand sa...

Det handler om Ron Wyatt sine ekspedisjoner og undersøkelser, der han mener å ha funnet rester av bl.a. Noas ark. Det er omstridt. Sikkert spennende nok i og for seg.
Men, som kristen er jeg ikke avhengig av slike funn for å tro hva Bibelen sier, så selv om det er kjekt når arkeologiske funn og andre funn stemmer med Bibelens beretninger, så er ikke det avgjørende. Det avgjørende er tilliten til Guds ord i seg selv.