Døden i naturen - før syndefallet?

Å være bibeltro er i dag ikke så ganske entydig. Våre tenkemåter og begreper blir påvirket av menneskelige teorier og "viten". Hva døden er og hvor døden og forgjengeligheten (at ting forgår/ødelegges) kommer fra, det har til alle tider opptatt folk. At døden kom til menneskene på grunn av syndefallet til Adam og Eva, det bør være klart og tydelig for enhver bibeltro kristen. Men hva med døden blant dyrene?

En kristen skribent skrev en gang i avisen Dagen at døden hersket blant dyrene også før syndefallet. Grunnene han oppgav var: 1) ”Fossilfunn viser at rovdyr har levd og dødd lenge før mennesket ble skapt.” Og 2) at Gud tillot – og forordnet – drap av dyr etter syndefallet.

Hans første grunn er basert på menneskets ufullkomne vitenskap. Det er ikke riktig å si at ”fossilfunn viser..”. Man bør heller si: ”Fossilfunn tolkes av noen slik at de tyder på …”. For fossilfunn er spor etter hendelser langt tilbake i tid, og må tolkes. Faktum er at det finnes en rekke vitenskapsmenn som tolker fossilfunnene annerledes, og som ikke mener de tyder på at mennesket ble til lenge etter dyrene.
Skribentens ene grunn var altså bygd på skrøpelig menneskevisdom.

Den andre grunnen er også uholdbar. At Gud tillot og forordnet drap av dyr ETTER syndefallet er selvsagt intet bevis for at dyr døde FØR syndefallet. Gud sa at skaperverket var ”såre godt”. Skulle det da innebære dyr som flykter i redsel, dyr som hyler og stønner i smerte osv?

Nei, det at Gud forordnet drap av dyr til ofringer var fordi han skulle demonstrere syndens gru og samtidig peke hen på at vår synd fører til lidelse på uskyldige, først og fremst at den skulle føre til lidelse og død for den uskyldige Guds Sønn, som soning for synden i menneskets sted og til vår gjenløsning. Hele dyrelivets lidelse og død er på en måte et enormt vitnesbyrd om menneskehetens synds konsekvenser, og om den uskyldiges lidelse – Jesu lidelse – for syndens skyld og for vår fred og frelse. I lys av Ordet er dyrets lidelse med på å bevitne Guds vrede over synden og Guds nåde ved offerlammet – Guds lam. Skaperverket stønner som i veer, stunder etter forløsning.

Også syndfloden er et vitnesbyrd om at dyr måtte lide for menneskets skyld. Det var menneskene som var onde, men Gud ville drepe ”både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem”. 1.Mos 6:7.

At dyr må lide for menneskets ondskap bevitnes flere steder. I Jeremia kap. 21 står det at Gud straffet også dyrene for Jerusalems ondskap: ”Jeg vil slå denne byens innbyggere, både mennesker og dyr. De skal dø i en voldsom pest.” (Jer 21:6.) Dyrs død er derfor i utgangspunktet ikke noe godt.

Peters ord i 2.Pet 2:12 uttaler seg om naturen slik den er nå, og har ikke relevans for naturen slik den var før syndefallet, da naturen må ha vært ganske annerledes mht. rovinstinkter, kamuflasje osv. Selv om det er vanskelig for vår tanke, så skulle vi bøye oss for Bibelen. For Bibelen skulle ligge til grunn for kristnes tenkning.

Gud var der da det skjedde, ikke vi. Gud så skaperverket før syndefallet, ikke vi. Gud har gitt oss sitt åpenbaringsord hvor dette omtales, et bedre vitne enn vitenskapens tolkninger tusenvis av år etterpå.
Samme skribent skrev at ”noen har tenkt seg at dyrene i tiden før syndefallet bare spiste planter.” Men saken er ikke at ”noen har tenkt seg” dette, men at Gud har åpenbart det i sitt ord: ”Og til alle jordens dyr og alle himmelens fugler og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik.” 1.Mos 1:30.

Mennesket skulle også leve av plantekost (1.Mos 1:29), selv om de ofret – og dermed drepte – dyr. Etter syndfloden ble det tillatt også å spise dyr, kanskje fordi klima og vegetasjon ble annerledes da.
Det er – på basis av Bibelens egen tale – grunn til å tro at dyr, fugler og krypdyr levde av plantekost og ikke døde før syndefallet, tross vår fornufts innvendinger. Men mikroorganismer, som Bibelen ikke omtaler direkte, kan vel også før syndefallet ha hatt sine funksjoner som innebar ”død”, på linje med planter, og de har vel neppe smerter eller bevisst lidelse.

Døden – og skapningens forgjengelighet – kom ved Adams fall. Guds ord står fast.

--------------------------------------

Her er en interessant artikkel om samme emne:
http://www.answersingenesis.org/docs2006/death-and-suffering.asp