Tro som frelser - eller egen religiøsitet?

Stivnet fariseisme. Rettroenhet for dens egen skyld. Eller superåndelig jubel i følelsesmessig trang etter herlighet og religiøs opplevelse. Menneskets forsøk på å være Gud til behag - eller få hans bistand - ved å bygge seg opp en kristendom som skal være skikkelig og noe Gud må synes om. Nei nei,- Gud kan ikke godta noe menneskeverk i det hele tatt, vår natur er så fullstendig fordervet av synden at alt vårt er makkverk og skrap som ikke holder mål for den hellige Gud, uansett religiøse og flotte følelser eller seremonier, uansett kristelig maske eller korrekte læresetninger.

Men den sønderknuste og botferdige sjels tilflukt til Kristi forsoningsverk, det er noe annet. Der ligger livet. Mennesket må dø først. Dø bort fra seg selv, min egengodhet må få seg en knekk så total - som en dødsdom over min egen religiøsitet.

Det rare er at selvlaget religiøsitet også kan ha et veldig evangelisk ansikt. Når Guds lov - Hans gode bud - bare blir som et godmodig og nærmest spøkefullt BØØ fra Gud, for å få oss til å si et lettvint ja til at vi er syndere som trenger frelse, og deretter skal en ta imot tilgivelse for Kristi skyld, uten at det virkelig har gått en til hjertet hvor alvorlig en sak dette er. En ser ikke at Gud faktisk mener alvor med lovens tale, og derved blir det verken sønderknuselse eller vilje til helliggjørelse og daglig omvendelse. Bare en teoretisk og utenpåglad kristendom som en trøster seg til, og som dermed blir et livløst menneskeverk. Evangeliet ligger da foran sjelen, men er ikke kommet inn, ikke tatt imot, for sjelens selvgodhet er fortsatt for stor. For den hånd som skal kunne ta imot, må være en angrende hånd.

Følelser og rett lære - er det uten betydning da? Nei, læren ligger i bunn - vi skal trakte etter sannhet og rett tro. En levende lære - levende vitnesbyrd om frelsen. Og hvem kan vel bli gjenfødt og leve med Herren uten følelser?? Men det er ikke våre bestrebelser i dette som i seg selv kan gi oss en fortjeneste eller en rettferdighet for Gud. Det er Gud som selv har ordnet vår rettferdighet, i Kristi stedfortredende liv og kors og død. Den som i sann tro tar imot dette, er frelst.

Jeg vil for øvrig anbefale en meget god artikkel om kors, herlighet og sunn åndelighet, skrevet av Hans Erik Nissen. Den kan du lese på en blogg som har mye solid stoff:
http://nyt-i-natten-manus.blogspot.com/2008/05/mellem-kors-og-herlighed-hvad-er-sund.html