Rett fokus - form og metoder

Mange kristne ledere synes å ha sluttet seg til nåtidens formrelativisme som er helt forfeilet og ubibelsk.

Man sier f.eks. at musikkstil, arbeidsformer og metoder i det kristne arbeidet alltid opp gjennom tidene er blitt forandret og utviklet. Dette fører ofte til at kristent barne- og ungdomsarbeid nærmest blir helt fristilt når det gjelder form og metoder. Det henger sammen med at man mener budskapet kan være uforandret uavhengig av form. Man sier f.eks. at dersom vi holder oss til Guds ord og er tro mot det, kan vi ellers nesten gjøre hva vi vil når det gjelder form og metode. I den grad man i hele tatt vurderer formene og metodene, er det ut fra de umiddelbare, subjektive virkningene en kan se, f.eks. om mange kommer til møtet, om noen blir grepet av budskapet og lignende.

Å fristille seg i forhold til former og metoder såfremt de bare ”fungerer” er et farlig prinsipp, for det fører ofte i praksis til åpenhet for alskens populære og verdslige former. Og hvordan vurderer man om noe fungerer? Man fokuser i dag ofte på hva som trekker folk, og man gleder seg over de ytre tegn på begeistring og interesse. Men hva Guds Ånd virkelig får utrette i sjelene, det er en annen sak. Når formene ikke stemmer med innholdet, blir budskapet forkludret. Det handler om hvordan vi formidler Guds hellighet og miskunn. Og det er ingen fri sak, selv om en del av formene nok kan variere og skifte noe bl.a. som følge av teknisk og musikalsk utvikling.

Jeg vil hevde 3 forhold jeg tror er nødvendige å ta i akt (rett fokus):

1. Former og metoder er ikke nøytrale, men formidler budskap

Former og metoder – inkl. musikkstiler – formidler budskap i seg selv. Alle som studerer musikk vet at musikken bringer budskap, med følelser, stemninger og holdninger. Davids harpespill fikk den onde ånd til å vike fra Saul, noe som viser det også ligger en viss åndsmakt i musikk (1. Sam 16). Og hvem vet ikke at kroppsspråket formidler budskap? Et verbalt utsagn som kombineres med helt motsatt budskap i kroppsspråket, blir til et uklart budskap. Kanskje en prest i klovnedrakt vil trekke folk, men hvordan blir budskapet hans påvirket i en slik setting?

Noen vil innvende: Dagens unge oppfatter stilarter og former på en helt annen måte nå, så vi må kommunisere med dem på et språk de forstår, og ikke kanonisere den eldre generasjons subjektive smak og oppfattelse, for slikt varierer med vaner og tradisjoner…

Det er sant at vanen påvirker vår smak og oppfattelse av former, så her skal vi være våkne. Men det er også mye som tyder på at mange sider ved oppfattelsen av formidlingsformer er temmelig allmenne. Vi ser at menneskers uttrykksmåter i stemmebruk og kroppsspråk samstemmer i stor grad, for eksempel når sorg, glede, frykt eller sinne uttrykkes, uansett sted og kultur. Det viser at formene har noe allmennmenneskelig ved seg. Dette har også en sammenheng med oppfatning av musikk - ut fra hvordan musikken er laget. Komponister som lager filmmusikk utnytter dette i høy grad. De vet hva slags musikalske virkemidler som skaper eller forsterker bestemte stemninger og følelser, så som spenning, uhygge, lengsel, truende fare, sensualitet osv. Så det å tenke at musikken i seg selv er nøytral lyd er temmelig meningsløst.

2. Det har vært og skal alltid være forskjell mellom kristne og verdslige former

Kirkens kultur og verdens kultur (inkl. musikkstiler) har alltid vært forskjellig. Verden ligger i det onde, verden avskyr sann tro og gudsfrykt, og den som vil være verdens venn, blir Guds fiende. Kirken henter nok impulser og ideer fra ikke-kristen kultur også, men dette skal ikke skje ukritisk. Dessuten har påvirkningen også gått motsatt vei, slik at mange kulturer er blitt preget av kristne verdier. Dessverre har kirken også blitt negativt påvirket, og særlig i de siste 30-40 år.

Nå er det stadig mindre av kristelighet i vår kultur. Eksempelvis er eggende rytmer og opprørske musikkformer fra vestens popkultur og hedensk påvirkning ikke nøytrale fenomener som passer i kristne sammenhenger.

3. Guds ord gir veiledning også angående former og metoder

Guds ord har mangt å si om hvordan vi skal oppbygge hverandre og møte ikke-kristne. Så selv om Bibelen ikke gir detaljerte anvisninger for skikker, sjangrer og møteformer, så kan vi likevel ikke lettvint bare anse dette som en helt fri sak! Arbeidsformene og stilartene må stemme overens med det innhold som skal formidles. Modne kristne bør kunne finne ut av formenes budskap i forhold til de følelser, stemninger, holdninger og egenskaper Guds Ånd vil fremme.
Bibelen lærer hva som er kjødelig og åndelig, om respekt for det hellige, om orden og sømmelighet, at vi ikke skal skikke oss lik denne verden m.m. Og kristen kjærlighet, vennlig innbydelse og forkynnelse er bibelske hovedprinsipper for evangelisering. Guds Ånds ”metoder” og ”møtepunkter”.